Kjærlighet ved første skritt med ZAQQ YORQ barfotsko

Basert på en sann historie

“Vil du prøve???”. Denne gangen handlet det ikke om et saftig stykke sjokoladekake. Jeg var nettopp ute og gikk med min beste venninne da hun med strålende øyne fortalte meg om sine første barfotsko. Siden de virket ekstremt diskrete, hadde jeg ingen grunn til å spørre henne om fottøyet. Beklager!

Fram til denne dagen, må jeg innrømme, hadde jeg aldri hørt om denne typen sko. Det hørtes merkelig ut, og jeg var usikker på hva jeg kunne forvente. Vel, jeg ville vel ikke dø av det...

Siden min venninne dessuten er elskverdig og absolutt ekstraordinær (hvem rir til jobb med en hest?) og alt som begeistrer henne, er ganske kult og trendy, gikk jeg med på det, og vi byttet – men bare høyre sko. Jeg ville være på den sikre siden. Da jeg hadde sklidd inn og snøret skolissene, begynte jeg å gå, og så skjedde det...

Hvordan den første barfotskoen forandret livet mitt

...jeg var som bedøvet. Ikke fordi jeg hadde falt. Haha! Nei. Fordi jeg hadde på meg to forskjellige sko, kunne jeg merke en direkte forskjell. Mens min egen sko klemte foten min, hadde tærne og ballene i barfotskoen god plass. Skoen var ekstremt myk og formet seg perfekt til foten min. Den var myk som en kosepute og i tillegg veldig lett, som om jeg ikke hadde på meg sko i det hele tatt. Men den var der! Jeg kunne jo se den ?.

Men selve clouet, som jeg ikke kunne skjule min begeistring for, var den superfleksible og myke sålen. Hvert steg lot meg kjenne underlaget. Med store øyne og åpen munn hadde jeg bare én tanke i hodet: Jeg hadde blitt forelsket.

Siden barndommen har jeg elsket å gå barbeint. Vi hadde en stor hage. Den var mitt utendørs lekerom. Der kunne jeg utforske verden med føttene mine. Å føle det myke gresset, de kantete steinene - som frekt glødet om sommeren - den fine, kilende sanden og de stikkende bustene på dørmatten vår - det var hver gang et fantastisk eventyr.

Mens jeg drømte meg bort i minner, hadde jeg nå tatt på meg den andre barfotskoen, og jeg var sikker: Min venninne ville aldri få dem tilbake.

Å nei, det var jo et problem igjen...

Det undertrykte ønsket om barfotsko

Selv om jeg kort vurderte å løpe av gårde (og super, mega, ekstremt komfortabelt!) for å endelig kunne kalle skoene mine egne, forkastet jeg denne avskyelige tanken og ga selvfølgelig skoene tilbake. Vennskap for alltid.

Men hvordan gikk det videre? Hva skjedde med min store kjærlighet til barfotsko?

Vi hadde faktisk mistet kontakten i noen år - barfotskoen og jeg. Grunnen var ikke formen, som noen kanskje synes er uvant. Nei, det er rett og slett formen på føttene våre. Siden kroppen vår i sin helhet er et estetisk mesterverk, er også føttene våre fullendte i form. Hvorfor ikke da bære en sko som følger den opprinnelig tenkte konturen? Det er dessuten mye sunnere og forebygger feilstillinger av tærne og dermed andre helseproblemer. For eksempel dette stygge og slemme vesenet som kalles Vuxal Hallis, nei, Hulla Vaxis, Axel Valgis eller var det Hallux Valgus? Uansett, jeg har også slitt med det i mange år. Høye hæler var blant annet min undergang. Må de hvile i fred.

Vel, tilbake til det egentlige problemet med skoen til venninnen min: det var ... designet. Skoen var helt intetsigende, uttrykksløs, uspektakulær. Det "visse noe" manglet. Noe spesielt. Denne "Wow" eller "Boah" som får en til å applaudere av glede. Jeg vet, det trenger ikke alltid være ekstravagant. Men noen ganger må det være det!

Og dessuten: Hvis jeg må sperre føttene mine inne (Barbeint på jobb? Helst ikke...), så skal de i det minste ha det vakkert. Som om de bor i sitt eget, lille palass ? . Så slumret ønsket om den perfekte barfotsko i meg og skulle en dag endelig bli tilfredsstilt...

Den tapte kjærligheten til barfotsko gjenoppdaget

Etter år blusset kjærligheten til barfotsko opp igjen. Endelig!

Mine undersøkelser viste at barfotsko eller de såkalte "minimalistiske skoene" nå hadde blitt mer etablert på markedet. Så jeg søkte gjennom forskjellige nettbutikker av kjente barfotskoleverandører. Jeg ble kjent med ZAQQ. Og fant ut at det er kreative hoder der med en forkjærlighet for bærekraft og design, som har som mål å skape noe spesielt. Funksjonalitet møter design.

Resultatet er et mangfold av modeller. Jeg trengte ikke lenger å gi avkall på noe. Det finnes ballerinaer, business-sko, tøfler, mokasiner, utendørssko, løpesko, sandaler, snøresko, sokkesko, støvler. Selv sneaker-modellene varierer: noen ganger høye eller middels høye. Det brede spekteret av barfotsko-typer fikk meg til å se ærefryktig på nettbrettet mitt.

Enten dynamisk, elegant, ekstravagant, eksotisk, klassisk, avslappet, mondent, retro, romantisk, sporty – det finnes enhver stil, i enhver farge. Enten monokrom eller lyst fargerik. Enten metallisk glitrende eller nøkternt og rent.

Deretter kommer blikkfangene. Fargerike såler og skolisser, glitrende steinapplikasjoner, skimrende paljetter, blomsterbroderier, edle blonder, kule nagler, sølv- og gullspenner, flettede stropper.

Jeg hadde altså drømmer og ideer om de perfekte barfotskoene. ZAQQ vekket meg og gjorde det klart: drømmene mine virker ikke bare ekte, de er det!

Selv min høyt elskede såle – høydepunktet av enhver barfotsko - tilbys i forskjellige varianter. Med eller uten demping (det har ingenting med matlaging å gjøre, men med funksjonen å absorbere kraften som oppstår når man tråkker) og forskjellige tykkelser på sålen og mønsterdybde.

Unnskyld, tilbake til historien. Så lengtet jeg og ønsket meg mitt første par barfotsko. Hvis det ikke hadde vært for et annet problem som dukket opp: jeg oppdaget ekstremt mange spesielle og uttrykksfulle design hos ZAQQ, som jeg lengtet etter, slik at jeg ikke visste hvordan jeg noen gang skulle ha råd til disse skoene i løpet av et liv. Greit, så jeg bestemte meg for "mindre er mer". Og slik fant jeg min absolutte favorittbarfotsko... YORQ.

Begynnelsen på en stor kjærlighetshistorie til barfotsko

Endelig holdt jeg skoesken i hendene og åpnet den i sakte film. Tror du jeg er gal? Ja, eh, nei! Jeg synes bare man bør nyte hvert sekund når man har bestemt seg for DEN riktige. Så la oss fortsette. Frem kom det kullsvarte silkepapiret, som jeg like forsiktig og knitrende brettet ut. Og der var HAN. Mitt objekt av begjær. Min første barfotsko. Min skaaaatz!

En vakker mid-cut støvel, som gjennom kombinasjonen av det fineste semsket skinn og nappalær ble mesterlig iscenesatt. Et smykke, håndverksmessig perfeksjon laget for meg. Litt retro og likevel helt tidsriktig. Ved nærmere inspeksjon la jeg merke til et annet høydepunkt: den optiske hælen. Så ser den litt ut som en forretningssko i forkledning av en støvel. Genialt gjennomtenkt til minste detalj.

Min første tur med min "Nye" var selvfølgelig en drøm. For øvrig trengte jeg ikke å gå inn skoen eller venne meg sakte til å gå med barfotsko. Hvorfor skulle jeg det? Jeg trenger jo ikke å venne meg til å gå barbeint.

Og igjen ble jeg enda en gang bevisst: Våre føtter bærer oss tusenvis av kilometer gjennom livet og fortjener derfor kun det beste. Jeg vil ikke lenger bruke andre sko. For jeg har altfor mye nytt og elsket følelsen ved å gå.

Etter at jeg nå nesten har solgt hele interiøret mitt for å hengi meg til min nye last og har flere barfotsko enn servise i leiligheten, kan jeg endelig lene meg tilbake lykkelig og fornøyd. Nei, det var selvfølgelig bare tull. Jeg har nøyaktig ett servise mer enn barfotsko.

Min konklusjon: med den perfekte barfotskoen kan man føle og nyte livet enda mer.